Dag 25 (8. juni) – Eritreiske fanger

Det finnes et universelt symbol som er kjent på alle språk og alle steder: Coca-Cola! Mange steder i Midtøsten blir flasker av disse kjente symbolene for forfriskning delt ut til fanger som en mager trøst fra kristne arbeidere som ønsker at de skal vite at de ikke er glemt i fengselet.

Shagarab Eritrean Refugees camp at Kassala in East SudanMange av fangene i dette området er arrestert for brudd på innvandringslover. De kommer blant annet fra Sudan, Etiopia og Eritrea der de flyktet fra hjemlandet i håp om å finne noe bedre. Eritrea er en liten nasjon på Afrikas horn med omtrent 5,5 millioner innbyggere med nesten like mange kristne og muslimer. Myndighetene i dette lille landet er godt kjent for brudd på menneskerettigheter. Det er mange som har flyktet fra brutale forhold i sitt hjemland for så å ende opp i fengsel andre steder uten gyldige papirer.

Et eksempel er «Omer», en eritreisk muslim som flyktet fra militærtjeneste og grusomheter i hjemlandet Eritrea. Han dro først til Etiopia, videre til Sudan og til slutt kom han til Egypt, hvor han ble pågrepet uten pass eller visum. Da han var i Etiopia, ble han skutt på høyre side av kroppen, noe som gjorde ham så forkrøplet at han har utfordringer med å gå på do.

Mange migrasjonsfanger som Omer lider i fengsel i årevis uten dom eller ressurser til å få hjelp i saken sin.

Når du ser det berømte Coca Cola symbolet i din hverdag, gjør det til en påminnelse om det som står i bibelen: «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem» (Hebr 13,3) og be for dem.

Be for dem

  • Be for religionsfrihet i Eritrea, og for at innbyggerne og myndighetene kan jobbe sammen for rettferdighet for alle.
  • Be om at eritreiske fanger skal få en human og barmhjertig behandling.
  • Be for de kristne i Midtøsten at de skal bli minnet på deres ansvar for å besøke de som sitter i fengsel og gi dem trøst.
Reklamer

Dag 20 (3. juni) – Bajun-folket i Kenya

For mange hundre år siden bodde det arabiske handelsmenn på den øst-afrikanske kysten som giftet seg med lokale kvinner og introduserte den islamske troen og levemåtene som nå er kjent for bajun-folket (en swahili-talende folkegruppe).

lamu.jpgFolkeslaget har tradisjonelt vært fiskere, slik mange er på kysten, men mange er nå også handelsmenn. Alt fra den sterkt krydrede maten til familiære og sosiale strukturer har blitt påvirket av den arabiske kulturen, og det gjør dem til en av de mest hengivne muslimske folkegruppene i Øst-Afrika.

Det forventes at mennene skal forsørge familiene sine her, men den lokale økonomien er avhengig av den uforutsigbare turistindustrien, og de siste års angrep fra terrorgrupper har hatt en sterk negativ innvirkning på økonomien. Mange kvinner sper på familieinntekten med å selge mat, sy for andre eller drive handel hjemmefra. Det er økende bekymring rundt den voksende bruken av ulovlige rusmidler blant unge menn.

Symbolet til det islamske partiet i Kenya er utbredt i dette området, sammen med det hvite flagget med en rød halvmåne og stjerne som representerer kampen mellom kristendom og islam. Selv om de er omgitt av en stor kristen befolkning på alle sider, er bajun-folket ikke komfortable med å bli assosiert med dem.

Be for dem

  • Livet er sentrert rundt moskeen som fungerer som samfunnshus. Be om fred i moskeene slik at de kan være et senter for samhold i dette mangfoldige landet. Be om klokt lederskap overfor unge mennesker som kan være tiltrukket av ekstremisme.
  • Be for dem som er rusavhengige og for familiene som er glad i dem.
  • Be om at bajun-folket vil ha muligheter til å forstå Jesu kjærlighet og at de vil motta hans budskap.

Dag 2 (16. mai) – Komorene og shiromanien

Komorene strekker seg over fire tropiske øyer vest for Madagaskar i Det indiske hav. En av øyene, Anjouan, ble grunnlagt rundt år 1500. Da var islam allerede innført av arabiske handelsreisende som var blitt rike på slaveri og krydderhandel. Franske koloniinnbyggere tok makten sent på 1800-tallet.

Komorene2Komorene fikk uavhengighet i 1975 etter en lang rekke diktaturer og statskupp. I dag følger 99 prosent av befolkningen en afrikansk variant av folkeislam.

Den første sultanen av Anjouan valgte et rødt flagg som symbol for sultanatet. Rødt var et tegn på makt og kongeverdighet. Fargen fikk stor betydning for hvordan kvinnene kledde seg på den tiden og var forbeholdt kvinner av høy rang. I offentligheten skulle kvinner gå med slør av rødt tøy.

På 1900-tallet ble andre farger og mønstre tatt i bruk, men rødt har fremdeles en viktig symbolverdi i anjouani-kulturen og kvinner kler seg fortsatt i rødt.

Det tradisjonelle plagget shiromani, er sydd sammen av seks firkanter av stoff. comoros.jpgNår en kvinne har på seg denne, former sømmene på firkantene et stort og tydelig kors på kroppen. Shiromanien brukes på religiøse festivaler, politiske arrangementer, brylluper og i dagliglivet. På grunn av shiromanien blir en anjouani-kvinne gjenkjent over hele verden. Den er et symbol på kulturen deres og de bærer den med stolthet.

Be for dem

  • Komorene har utholdt en rekke herskere, fra sultaner, pirater og slavehandlere, til kolonimakter. Be om at de finner frihet og liv i Jesus.
  • Be spesielt for kvinner som bærer shiromanien, disse er en nøkkel til å åpne denne kulturen for evangeliet.
  • Familielivet på øyene er sterkt preget av sjalusi. Be for gjensidig tillit og hengivelse i de store familiene og for sunne modeller for familieliv.

2017 – Dag 23 (18. juni) – Bejafolket i Sudan

Amna som har på seg en lys blå kappe svøpt omkring kroppen og hodet og med en gullring gjennom nesen sitter og ser på det brennende kullet mens hun steker kaffibønnene. Den gjentatte ristingen har en beroligende rytme som påvirker følelsene hennes.

Amna er 21 år gammel og lever i Daim al Arab, det fattige beja-strøket i Port Sudan på Rødehavskysten. Der er omtrent 3 millioner bejaer som bor langs et stripe land fra Sør Egypt til det vestre lavlandet i Eritrea. Amna vokste opp i en nomadisk gruppe som vandret i det harde tørre landskapet omkring Rødehavsfjellene.

beja people.jpg

Hun ble omskåret da hun var fire år, en traumatisk, smertefull erfaring som tiden har døyvet, men ikke helbredet. Hun er nå gift og har en sønn, Mohammed, men hennes mann, Hassan, måtte flykte fra Sudan fordi politisk uro har ført til trakassering og tvangsforflyttning av bejafolket. Han opplevde nye trusler i Egypt og dro på en farlig ferd til Europa, der han holder til på et utrivelig asylmottak. Amna snakker av og til med han på telefonen, men han er deprimert og har ingen penger å sende henne.

 

For å få åndelig trøst følger Amna en blanding av islamsk folketro, med jinner og onde ånder som sine trofaste følgesvenner. Hun lengter etter det tidligere nomadelivet og etter mening med livet, men hun kan ikke finne freden hun lengter etter. Hun nipper til den sterke søte kaffen og ser ut på den støvete gaten. En tåre ruller nedover hennes mørkebrune kinn, og hun tørker den stille bort med kappen. Hvem vil hjelpe meg og hvem vil berge meg, grubler hun. Sønnen hennes leker i den skitne hytta. En ny dag har begynt.

hvordan

  • Det er vanskelig å nå bejafolket, og de praktiserer islams folketro som også holder dem i frykt. Be for troende i Egypt, Sudan og Eritrea at de kan strekke ut hånden til disse menneskene, dele de gode nyhetene om Jesus og gi dem praktisk hjelp.
  • Be om ferdigstilling av Bibelen for disse menneskene. Språket ble skrevet ned for ca. 20 år siden, men mye av Guds Ord er ikke blitt oversatt ennå.
  • Be om nye muligheter til å tjene og støtte bejafolket, som er å finne blant andre flyktninger over hele verden.