Dag 22 (5. juni) – Domari-folket

Første gang jeg møtte Tara i teltet sitt var hun bare 12 år gammel. Hun stilte meg spørsmålet; «Ber du?», noe som tydet på at hun var ei jente som tok tro på alvor. I begynnelsen merket jeg motstand hver gang ordet kors ble nevnt, men da hun leste fortellingen om Jesu’ død og oppstandelse, sa hun: «Jeg vil bli en Jesu disippel.» Hun har mange spørsmål, men vi venter i spenning på de første fruktene av tro etter år med bønn og arbeid.

(en beretning fra en arbeider i Midtøsten)

Tara er en av tre millioner domari (også kjent som dom-folket) som holder til over hele Midtøsten, som for eksempel i Irak, Syria, Jordan, Libanon, Israel og de palestinske områdene. Dom-folket kommer opprinnelig fra Nord-India, og er kanskje bedre kjent som «sigøynere». De snakker domari og det lokale språket der de bor, for eksempel arabisk.

domari3I århundrer har domari-folket blitt sosialt ekskludert, på grunn av deres dårlig rykte. De forbindes med tigging og stjeling, noe som gjør at mange ønsker å skjule identiteten sin. Nomadetilværelsen, kombinert med fattigdom, gjør det vanskelig for mange å få en utdannelse. Det er høy arbeidsledighet, selv om mange av dom-folket er flinke smeder og flinke musikere. Dårlige levekår fører også til at sykdom sprer seg lett blant folket. I mange sigøynerkulturer er symbolet med hjulet velkjent. Det representerer den nomadiske livsstilen, og for noen er hjulet fattigdomssirkelen som de er fanget i.

Dom-folket har i stor grad gjort majoritetsreligionen der de bor til sin egen, og mange har muslimsk bakgrunn. Men ofte er religionen blandet sammen med tradisjonell tro og overtro. De siste årene har vi sett hvordan gode gjerninger gjort med omsorg har åpnet dører for evangeliet hos denne unådde folkegruppen.

Be for dem

  • Dom-folket har mange fysiske behov – bedre levekår, helse, bedre utdanning og jobbmuligheter.
  • Be for større innsats i å hjelpe dom-folket i å trives på de stedene de velger å bo.
  • Kanskje har du lagt merke til at dette er andre året dom-folket er tatt med i bønneguiden? Dette er på grunn av den entusiastiske innsatsen feltarbeidere som arbeider blant dem gjør. Be for disse teamene!
Reklamer

Dag 18 (1. juni) – Sjiamuslimer i Irak

Den tiende dagen i den første måneden, ifølge den islamske kalenderen, holder sjiamuslimene en feiring til minne om en av deres mest ærefulle skikkelsers død, barnebarnet til profeten Muhammed. Hussein ble drept i en massakre, sammen med hele stammen sin, i den irakiske byen Karbala. Hvert år strømmer sjiamuslimene ut på gatene, der de slår seg selv til minne om lidelsene folket deres gjennomgikk. Noen sier at sjiamuslimene sørger konstant, da deres teologi om lidelse sitter dypt i deres religiøse kultur.

turbahSjiamuslimer, som sunnimuslimer, ber i en utstrakt posisjon, men de plasserer pannene sine på en liten leirplate som kalles turbah. Turbahen består av jord fra byen Karbala, der Hussein og hans familie ble drept. I tillegg til at turbahen etterlater seg et merke i muslimens panne, tjener den som et æressymbol og er til minne om forfedrenes lidelse.

Over halvparten av Iraks befolkning er sjiamuslimer. Ettersom den lokale kristne befolkningen fortsetter med å minke,  er det kun en håndfull menigheter igjen i hele landet. Hvordan kan sjiamuslimer i Irak få høre om Ham som kan bryte de evige lidelseslenkene, når de har en så lite kontakt med kristne? Hvem vil fortelle dem at Kristus har lidt for dem, og at det finnes håp?

Be for dem

  • Be om at flere arbeidere vil lytte til kallet om å reise til sjiamuslimene i Irak, og for at kristne irakere, som bor i Irak, kan være modige vitner.
  • Be for de kristnes frihet, så de kan få leve i fred i sin egen nasjon.
  • Be om at de lokale irakiske troende fortsetter med å være et lys i mørket.

Dag 16 (30. mai) – Libyske muslimer

Både landskapet og menneskene i Tripoli i Libya er prega av kampene som har pågått gjennom de seks siste årene. Forfalne bygninger og søppel forsterker frustrasjonsfølelsen som har vokst fram i kjølvannet av at revolusjonens forsøk på å fjerne en undertrykkende diktator har endt opp i kaos.

30dagers_Page_22_Image_0001Libyerne er langt unna det resultatet de hadde ønsket seg, og de kjenner på mer håpløshet enn noensinne. Selv om de er et motstandsdyktig og lidenskapelig folkeslag så har mange blitt utslitte av all den ødeleggelsen som har ramma landet gjennom de siste årene. De var lidenskapelige nok til å ofre livene sine i et forsøk på å vinne frihet, men på det nåværende tidspunkt så er det vanskelig å finne noen som ikke har mista venner eller familie under revolusjonen. Mange lurer derfor på om lidelsene de har vært gjennom virkelig var verdt det.

Selv om den libyske befolkninga kan framstå som veldig religiøse så skyldes dette ofte en frykt for religiøse ledere framfor en ærlig religiøs overbevisning. Mangelen på lov og orden har skapt et vakuum som ofte har blitt fylt av islamsk lære. Selv om libyere stolt påstår at landet deres er 100 % muslimsk, så finnes det et lite antall Jesus-etterfølgere som er faste i sin tro på tross av de utfordringene de står overfor.

Nylig så kom det en lokal libysk mann inn i en internasjonal menighet i Tripoli og sa at han hadde hørt kirkeklokker og derfor ville komme inn. Kirkeklokkene til denne kirka har imidlertid ikke fungert på mange år – en mektig påminnelse om at Gud trekker mennesker i Libya til seg.

Be for dem

  • Be for libyske troende som blir forfulgt for sin tro.
  • Be om at libyerne må være i stand til å bygge den nasjonen som de har drømt om – med frihet, fred og velstand.
  • Håp er mektig. Be om at håp må gjenopprettes sånn at libyerne kan reise seg og gjøre landet til et sted der kirkeklokkene kan ringe igjen.

Dag 12 (26. mai) – Religiøse tyrkere

Den 29.mai, 1453, ble Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, erobret av den ottomanske arme. Straks utførte erobreren, Sultan Mehmet, namaz (et persisk ord som beskriver tradisjonelle islamske bønner) i Hagia Sofia, den kjente bysantinske kirken i sentrum av byen.

Hagia SophiaDenne handlingen, på et sted som representerte hjertet av den østlige kirken, ble et symbol for mange muslimer på islams seier over kristendommen.

Både erobringen og bønnen har hatt betydelig innflytelse på tyrkisk identitet. Å delta i fredagsbønnen er en sentral del av livet for mer enn 60 % av tyrkiske menn, mens kvinner ber oftest hjemme. Mange ber sine bønner i løpet av uken også. Å overholde ramadan og andre religiøse høytider er like mye en del av livet som det å omskjære sønnene sine. Og alle som måtte ha råd til det prøver å dra på pilegrimsreise til Mekka en gang i livet.

30dagers_Page_18_Image_0001Til tross for dette viser den siste tidens politiske og sosiale uro i Tyrkia at praktisering av religion og idealene fra den ottomanske tiden ikke er nok til å skape den sterke nasjonale identiteten religiøse tyrkere lengter etter.

Den religiøse friheten er stadig mer truet ettersom sekulære og religiøse ledere kjemper om makten.

Det er uklart hva det neste kapittelet i Tyrkias historie vil bringe folket og regionen. Derfor må vi ikke holde opp med å be for folket og landet.

Be for dem

  • Be om fred i Tyrkia, og at den religiøse friheten skal bli bevart.
  • Tyrkia møter en sammensatt politisk situasjon både internt og i regionen. Be for statslederne at de skal handle med visdom, for fred og stabilitet i denne nasjonen, og i nasjonene rundt.
  • Veldig få tyrkere fra en konservativ bakgrunn følger Jesus, muligens fordi den bibeloversettelsen de har bruker begreper de ikke er vant med. Nylig ble det Nye Testamentet gitt ut på et hverdagslig språk (www.halkdilinde.com). Be om at dette må ha påvirkning i denne gruppen.

Dag 9 (23. mai) – Kairo og den arabiske filmindustrien

Kairo, hovedstaden i Egypt, er tilholdsstedet for en voksende film og TV-industri. Byen har derfor fått kallenavnet «Det arabiske Hollywood». Dette er en side ved kulturen som Egypterne er veldig stolte av.

egypt-cairo-the-whole-family-is-watching-a-tv-show-b9p4j4.jpgHver ramadan samles egyptiske familier foran TV-skjermen for å se noen av de titalls seriene som blir produsert av landets blomstrende filmindustri. I fjor ble 38 TV-serier (mosalsalat) produsert for ramadan. Disse holdt egypterne klistret til skjermen i timevis med dramaer, komedier, thrillere og skrekkfilmer.

Det er umulig å reise gjennom hovedstaden Kario uten å se enorme skilt som reklamerer for ulike produkter og tjenester. Under ramadan henger det hovedsakelig reklamer for disse populære TV-seriene, hvor familiene oppfordres til å rydde bordet etter å ha brutt fasten, og gjøre seg klare for en underholdningskveld foran skjermen.

Når slike reklameplakater dukker opp, er det et sikkert tegn på at ramadan nærmer seg. Det symboliserer høytiden, og minner egypterne om at det snart er tid for å oppfylle kravet som Islam stiller – å gå uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, med håp om å komme nærmere Gud og få tilgivelse for sine synder.

Hva signaliserer starten på høytidene i din kultur? Er det når spesiell mat og drikke dukker opp i butikkene? Er det dekorasjonen i kjøpesentrene? Reklame for spesielle konserter knyttet til høytiden? Mange kommersielle aktører tjener mye ved å spille på religiøse høytider, og noen ganger drar de fokuset bort fra selve poenget med høytiden.

Be for dem

  • Underholdningsindustrien har en stor innflytelse på kulturen. Be om at det produseres TV-serier som kan skape positive forandringer i det egyptiske samfunnet.
  • Be om fred mellom muslimer og kristne i Kairo, og be for kristne at de er frimodige i å vise kjærlighet til sine muslimske naboer.
  • Be for de som jobber i filmindustrien i Kairo, både muslimer og kristne.