Dag 17 (31. mai) – Albanere i Sveits

Førstegenerasjonsinnvandreren, Sharif, flyttet til Sveits i 1988. Som mange albanske menn, hadde han flyktet til Europa i 1980-åra, med en drøm om et bedre liv. Faktisk var det mange tusen, akkurat som ham, som strømmet over de Sveitsiske landegrenser mens krigen i Kosovo pågikk.

albanian.jpgI dag har Sharif en utilfredsstillende jobb i en stor fabrikk. Han drømmer om å komme tilbake til hjemlandet sitt og starte en egen forretning, eller egentlig bare å få komme hjem til sitt gode land som han så vidt har minner om. Han har brukt mye penger på å bygge familiehuset i landsbyen han kommer fra, og har vært på besøk mange ganger, med penger i baklomma, som han kan gi til de som trenger det.

Men, Sharif og kona blir boende i Sveits, for at guttene deres kan gå på et sveitsisk univeristet og få mulighet til å skape et godt liv for seg selv. Samtidig blir foreldrene deres eldre, og de sklir lengre og lengre vekk fra søskenene sine, som igjen gjør at de ikke besøker hjemlandet like ofte. Sakte, men sikkert, smuldrer drømmen om å reise tilbake opp.

Rundt 300.000 albanere bor nå i Sveits. De har en sterkt fellesidentitet, og blir undervist en moderat form for sunni-islam i albanske moskeer. Likevel spiller islam en veldig liten rolle i deres daglige liv. De fleste albanere i Sveits har andre bekymringer som stjeler deres oppmerksomhet. Alt fra arbeid og familie, til den utbredte diskrimineringen de møter.

Be for dem

  • Det finnes ingen albansk menighet og det er få kristne albanere i Sveits. Be for de få, at de kan være tydelige lys blant sitt folk.
  • Be for dype vennskap mellom sveitsiske troende og albanere, som kan legge grunnlag for samtaler om tro.
  • Be om at det må komme mye godt ut av møter imellom kulturer, da migrasjon har ført til at mange etniske grupperinger i Europa har blitt blandet.
Reklamer

Dag 14 (28. mai) – Tsjetsjenere i Berlin

Aslan vokste opp i utkanten av en liten tsjetsjensk by i Kaukasusfjellene. Han elsket de vakre, øde fjellene, som for ham representerte både frihet og styrke.

Etter Sovjetunionens kollaps, erklærte den Tsjetsjenske republikk uavhengighet fra Russland. Aslan var for ung til å delta i den forferdelige krigen som fulgte, men familien hans mistet hjemmet sitt og måtte flykte og bo hos slektninger.

Chechen refugees in GermanySom tsjetsjener var han ikke pålagt å tjene i den russiske hæren, så han giftet seg ung og startet et bilverksted. Da kona var gravid med nummer to, ble Aslan besøkt av det hemmelige politiet som ville hyre ham inn som spion. Han hadde tre dager på å melde seg inn i en tsjetsjensk brigade og fortelle åpent at han hadde blitt radikal. Han visste at dette var en felle, og Aslan flyktet med sin familie til Berlin i Tyskland.

Det finnes omkring 1,5 millioner tsjetsjenere og av dem bor ca. 10 000 i Berlin. De er et lukket samfunn med sterk sosial kontroll som anses som de mest overgitte muslimene i den tidligere sovjetrepublikken. For Aslan og familien ble Berlin et trygt sted å være. Han har startet et lite byggefirma og går i en tsjetsjensk moské. Men han lengter etter fred i Tsjetsjenia og en mulighet for å reise hjem til fjellene.

Det er nesten umulig for kristne å starte menigheter i Tsjetsjenia på grunn av begrensninger gjennom lovgivning  og trusselen om vold. I Berlin har kristne frihet til å dele evangeliet med tsjetsjenere, men så langt er det ingen kjente forsøk på å gjøre det.

Be for dem

  • Be om fred i Kaukasus.
  • Be om at de kristne i Berlin skal forkynne liv til tsjetsjenerne i byen deres (1 Joh 1,2).
  • Be om mer religionsfrihet i Tsjetsjenia.

Dag 3 (17. mai) – Folket i Kaukasus

Frykten til de fryktløse

Det vakre fjellområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav er en del av Europa. På tross av dette bor noen av de minst nådde muslimske folkegruppene her. De snakker 45 forskjellige språk, hvor noen av dem er blant de vanskeligste språkene i verden. Den isolerte beliggenheten ved fjellene har bidratt til å holde liv i gamle tradisjoner, som f.eks. blodhevn, helt fram til i dag. Folket har mistro til fremmede og er skeptisk til all forandring. Den kulturelle og politiske situasjonen gjør det ekstremt vanskelig for utlendinger å bo og tjene Kristus der.

743px-Caucasus_regions_map.pngHvis man spør kaukaserne hva de er redde for, vil de som regel svare «ingenting». Men, i et ærlig øyeblikk kan de komme til å nevne tre bestemte ting som alle er forbundet med kulturelle symboler:

  1. Frykten for å tape ære: Den kaukasiske dolken er alltid klar til bruk for å forsvare egen eller familiens ære.
  1. Frykten for onde ånder: Kaukasierne er redde for at noen skal kaste forbannelse over dem, eller bli hjemsøkt av djinner, som er åndelige vesner. For å hindre at ånder finner inngangen til huset, henges det en tekanne opp-ned over inngangsdøren.
  1. Frykten for å bli kastet ut av Ummaen (det muslimske trossamfunn):

På samme måte som en enkelt tråd i et vakkert teppe ikke er noe i seg selv, har individet ingen betydning uten å være en del av samfunnet som helhet.

Be for dem

  • Frykten for skam fører til vold – og lidelse. Be om en forvandling i denne kulturelle overbevisningen.
  • Jesus kom for å sette oss fri. Be om at kaukaserne må bli fylt av «den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut». (1 Joh 4,18)
  • Be om at det kaukasiske samfunnet får muligheten til å bli kjent med læren om Jesus.

2017 – Dag 30 (25. juni) – Frankrike: Be for dem som forfølger dere

De siste årene ha Frankrike lidd under flere blodige terroristangrep som har vært inspirert av islamske terrorister. Noen av disse angrepene har hatt et klart fokus, slik som å drepe staben i magasinet Charlie Hebbo eller kundene ved koshersupermarkedet og på en rockekonsert – og selvsagt den sjokkerende henrettelsen av en eldre katolsk prest som holdt messe. Andre har vært vilkårlige og har kostet både muslimer og kristne livet. Fortauskaffeer ha blitt pepret med kuler og uskyldige mennesker er blitt meid ned av lastebil.

Utfordringen er å møte hat med kjærlighet

Vi kan ikke benekter at dette har skapt en dyp følelse av sjokk og avsky. Først var det en nasjonal utgytelse av solidaritet og enhet og til og med en følelse av sympati for ikke ekstreme muslimer som bodde i Frankrike. Men etter hvert som angrepene har fortsatt, er det tegn på at den bemerkelsesverdige toleransen det franske folket bærer, har blitt tynn. Det var selvsagt det som terroristene håpet å oppnå.

30dagersbonn2017_Page_37Kristne ledere i Frankrike minner oss på: «Når det gjelder kristne som lever sammen med muslimske naboer og medborgere, så må vi gå tilbake til Jesu ord i Matteus 5,44: ‘Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere, da vil dere være barn av deres Far i himmelen.’

Utfordringen er å møte hat med kjærlighet. Å se på hver tildekket kvinne fra Nord-Afrika som vi møter på gaten med kjærlighet i hjertet og ikke med avvisning. Dersom vi er forvirret, må vi forstå at ikkevoldelige muslimer er ennå mer forvirret. Kjærlighet betyr å forstå dem og be at Gud vil berøre deres hjerter. I Frankrike bor det over 4,5 millioner muslimer. Gud har plassert dem på vår dørstokk.»

hvordan

  • Jesus sa: «Dersom du bare elsker dem som elsker dere, hvilken lønn vil dere få?» Be for kristne i Frankrike og alle nasjoner som er berørt av ekstremisme, at de vil bli i stand til å følge Kristi lære om å elske våre fiender.
  • Be for muslimer som er involvert i, eller tenker å bli involvert i terrorhandlinger. Jesus sier at kjærlighet og bønn samhandler. Det er hensikten med denne håndboken.
  • Be for voldsofrene og om visdom for myndighetene. Formålet med vold er hat og adskillelse. Mer enn noen gang trenger vi ledere som vil vise vei med visdom.

 

2017 – Dag 27 (22. juni) – Sårbare ungdommer i Europa

En bombe går av i Paris, og IS (Den islamske staten) påtar seg ansvaret. For konservativt kledde muslimer over hele Europa vil det på nytt bety stirrende blikk, ukvemsord, hån i sosiale medier, og av og til verre ting. De vet det vil skje igjen.

muslim_eu_blue-537x350.pngYasmin, en femten år gammel datter av en muslimsk venn, skrev et dikt der hun uttrykker hvordan det føles. Det får meg til å gråte – det presset av tusenvis av stirrende blikk på gaten, og en mediaverden som synes overgitt til å demonisere dem. Unge mennesker som henne er blitt merket, og vi høster triste følger.

Mange unge mennesker takler det på et vis, og når familiene står tett sammen vil innflytelsen dabbe av. Noen andre blir svært sinte, og uttrykker det slik som mange tenåringer i alle kulturer ville ha gjort. Noen få – og det er bare noen få – kommer ut dårligere. De blir sårbare for ekstremismens budskap og blir mer og mer dratt den veien. Når de blir isolert fra sine foreldre, vil det være fortvilte foreldre som prøver å skape mening i det hele. Som om det ikke er galt nok, vil mistenksomhetens finger peke på dem så vel som på deres fortapte. De blir kanskje uønsket i moskeen, blir mistenkeliggjort på skolen eller forhørt av politiet.

30dagersbonn2017_Page_34Yasmin er heldig. Hennes foreldre forstår. De støtter sin datter, hjelper henne til å forstå og oppmuntrer henne til å gi slipp på det. Men det er også morens jobb – for Farzana arbeider med offer for hatkriminalitet, mennesker som feilaktig har blitt identifisert som ekstremister, unge mennesker som er sinte på diskrimineringen, og hjelper dem å bearbeide sine opplevelser. Heller enn å tillate dem å bli avvist og isolert, og dermed potensielle kandidater for å bli lokket inn i ekstremisme, arbeider hun med å dra dem tilbake til det vanlige livet.

Jeg spurte Farzana hvordan kristne burde be for dem som var offer for hatkriminalitet, for de fremmedgjorte og for familier påvirket av medlemmer som er på vei til å gå inn i ekstremisme. Hennes svar var umiddelbart: «Hva ville Jesus gjort? Ikke fordøm blindt. Strekk dere ut i kjærlighet og aksept. Jeg leste nettopp at Jesus kom for å møte oss i vår mørkeste time. Spør hvordan han vil møte disse?»

hvordan

  • Be for tenåringer som Yasmin, som i utfordrende år må trå forsiktig under mistenksomhetens søkelys.
  • Be for arbeidet til folk som Farzana, som hjelper med å hindre at unge faller i hendene på ekstremistgrupper.
  • Be for familier som har mistet deres sønner og døtre til terrorisme og for de som lever med trusselen fra hatkriminalitet.