Dag 11 (25. mai) – Riau-malayene

Vi er så glade for at dere er på besøk! Bli med oss til vår venns bryllup!»  Bryllup og begravelser er nesten ukentlige hendelser i landsbyene i øyriket Riau, Indonesia, og vanligvis er hele landsbyen invitert. Liv og død, fest og sorg, går hånd i hånd når landsbyboerne kommer sammen til disse hendelsene.

Riau-malayene er spredt utover 3000 øyer, samt fastlandet, på Sumatra. Felleskap og solidaritet knytter landsbyene sammen. I hvilket som helst hus du kommer til, vil noe av det første en gjest ser, etter ha hilst «Assalamualaikum» (fred være med deg), være et stort bilde av Mekka hengende på veggen.

Over 99 % av riau-malayene er muslimer. Hvordan dette gir seg uttrykk varierer mellom øyene, avhengig av de lokale religiøse lederne og landsbyboerne. Men, praktiseringen av islamske ritualer er ofte begrenset, mens den kulturelle identiteten i å være en muslim gjenspeiles i alle deler av kulturen.

Noe som er interessant når det gjelder det lokale språket er at den dialekten av malayisk som snakkes i Riau-provinsen er regnet som en av de språkene i verden med minst kompleks grammatikk. Dette kan være et resultat av at det har blitt brukt som et handelsspråk av de folkene som har møttes i dette området opp gjennom historien. Språket brukes til å uttrykke dette folkets historie gjennom poesi, ordspråk og historier.

Noen av disse historiene handler om Guds godhet, og noen få riau-malayer forteller dem til andre og leder mennesker i sine lokalsamfunn til Jesus.

Be for dem

• Riau-øyene har blitt kraftig avskoget, noe som gir stor fare for branner og økonomisk press. Be om visdom i det å forvalte naturressursene.
• Be om at språket deres skal bli brukt av mange til å dele historien om Jesus.
• Be om at etterfølgerne av Jesus kan vokse til en bevegelse gjennom det sterke nettverket som allerede finnes i denne vakre og gjestfrie kulturen.

Finn ut mer

Følgende nettsted (på engelsk) har mer informasjon og forslag til bønn for Riau-malayene (og alle unådde 
folkeslag i Indonesia).

Who are the Riau Malay?

Reklamer

Dag 10 (24. mai) – Soninke-folket i Vest-Afrika

For tusen år siden var soninke-folket den dominerende folkegruppen i den delen av Vest-Afrika som i dag omfatter Mali, Senegal og Mauritania. I dag er folket mer spredt fordi mange har flyttet til nye områder og bosatt seg blant andre folkegrupper.

De har en myte om en stor slange med navnet Bida. Bida undertrykte soninke-folket i århundrer, men den beskyttet også kongeriket deres. Bida ble til slutt beseiret av en ung soninke, og det ble også slutten på soninke-riket.

Soninke-folket har sitt eget språk, men mange av dem snakker også ett eller flere av de lokale språkene der de bor. De var ett av de første folkegruppene utenfor Sahara som tok imot Islam, og dette er de stolte over.

Misjonsarbeidet blant dette folket startet på begynnelsen av 1980-tallet og er derfor forholdsvis nytt. Det finnes i dag svært få troende blant sonikene. Omkring 100 personer i en folkegruppe på 2,5 millioner. De troende er spredt rundt omkring. Det er ikke kjent om det finnes noen menigheter bland dem. Misjonærene jobber for å utruste de som allerede følger Jesus og følger opp de som oppriktig søker sannheten. På den måten kan evangeliet spres til familie og venner.

En beslutning om å følge Jesus kan føre til forfølgelse og lidelse. En troende fra soninke-folket fortalte oss nylig: «Be om at jeg ikke må komme i vanskelige situasjoner hvor jeg må velge mellom lojaliteten til Jesus eller til min familie».

Be for dem

• Be for dem som arbeider med å så ut såkorn blant soninke-folket, at de må lykkes i arbeidet.
• Be for de troende som er spredt rundt omkring, at de får styrke og oppmuntring der de er.
• Be for nye troende at de skal ha visdom i dagliglivet, så de ikke har frykt for forfølgelse, men heller får anledninger til å dele sin tro.

Dag 9 (23. mai) – Kairo og den arabiske filmindustrien

Kairo, hovedstaden i Egypt, er tilholdsstedet for en voksende film og TV-industri. Byen har derfor fått kallenavnet «Det arabiske Hollywood». Dette er en side ved kulturen som Egypterne er veldig stolte av.

Hver ramadan samles egyptiske familier foran TV-skjermen for å se noen av de titalls seriene som blir produsert av landets blomstrende filmindustri. I fjor ble 38 TV-serier (mosalsalat) produsert for ramadan. Disse holdt egypterne klistret til skjermen i timevis med dramaer, komedier, thrillere og skrekkfilmer.

Det er umulig å reise gjennom hovedstaden Kario uten å se enorme skilt som reklamerer for ulike produkter og tjenester. Under ramadan henger det hovedsakelig reklamer for disse populære TV-seriene, hvor familiene oppfordres til å rydde bordet etter å ha brutt fasten, og gjøre seg klare for en underholdningskveld foran skjermen.

Når slike reklameplakater dukker opp, er det et sikkert tegn på at ramadan nærmer seg. Det symboliserer høytiden, og minner egypterne om at det snart er tid for å oppfylle kravet som Islam stiller – å gå uten mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, med håp om å komme nærmere Gud og få tilgivelse for sine synder.

Hva signaliserer starten på høytidene i din kultur? Er det når spesiell mat og drikke dukker opp i butikkene? Er det dekorasjonen i kjøpesentrene? Reklame for spesielle konserter knyttet til høytiden? Mange kommersielle aktører tjener mye ved å spille på religiøse høytider, og noen ganger drar de fokuset bort fra selve poenget med høytiden.

Be for dem

• Underholdningsindustrien har en stor innflytelse på kulturen. Be om at det produseres TV-serier som kan skape positive forandringer i det egyptiske samfunnet.
• Be om fred mellom muslimer og kristne i Kairo, og be for kristne at de er frimodige i å vise kjærlighet til sine muslimske naboer.
• Be for de som jobber i filmindustrien i Kairo, både muslimer og kristne.

 

 

Dag 8 (22. mai) – Chiwarene i Sentral-Asia

«Skynd deg, lastebilen kommer straks!»

Hele landsbyen springer i full fart mot plassen hvor lastebilen stanser. Vi befinner oss i de sentralasiatiske fjellene hvor maten for det meste er basert på egenprodusert hvete. Infrastrukturen er dårlig og det finnes hverken butikker, skole eller helsetilbud. Hver måned kommer lastebiler med te, salt, matolje, sko, såpe og stoff til klær, som byttes mot sauer. Alle gleder seg til de månedlige besøkene.

Tilfeldig opptruktne landegrenser gjør at de 70 000 chiwarene* er bosatt i fire ulike land. I alle landene hører de til blandt de fattigste av minoritetsgruppene. For å overleve må de tilpasse seg det utfordrende livet høyt opp i fjellene. Mødre- og barnedødeligheten er blant de høyeste i verden og lese- og skriveferdigheten blant de laveste.

I dag går Bibi Juma til en busk hvor det henger mange røde tøyfiller. Her skal hun be. For lenge siden døde en hellig mann her. Hun håper at ved å be ved dette hellige stedet, vil hun bli bønnhørt slik at hennes syke barn blir helbredet.

I likhet med de fleste chiwarene tilhører hun Ismaili-sekten som er en gren av sjia-islam. Disse elsker stillhet og fred og legger vinn på gjestfrihet. Overtro er utbredt, som å be ved hellige steder, så vel som ritualer for å motvirke de onde ånder som de frykter.

Mange chiwarer har de siste årene opplevd svar på bønn i Jesu navn, og noen få har valgt å sette sin lit til Ham.

Be for dem

• Be for det som gjøres for å skaffe jobb og skolegang til befolkningen i disse avsidesliggende områdene.
• Be velsignelse over dem som bidrar til å bedre helse blant chiwarene.
• Be for Jesu etterfølgere blant chiwarene. De trenger glede, styrke og mot. Be om at flere chiwarer blir forvandlet etterhvert som de blir kjent med evangeliet.

 

* Navnet på folket er endret av hensyn til sikkerhet.

Dag 7 (21. mai) – Wolof-folket i Vest-Afrika

Like sør for Sahara, hovedsakelig i Senegal og Gambia, bor wolof-folket. Mange bor i områder med halvørken og driver selvbergings-jordbruk ved å dyrke hirse, korn og jordnøtter i karrig og tørt jordsmonn. De er kjent for sin gjestfrihet og sin sans for humor, og gjør det de kan for å få gjestene til å le og slappe av sammen. Gjester får alltid tilbud om mat, selv  når de knapt har nok til seg selv.

Kolanøtter symboliserer tradisjonelt nærhet og respekt. Nøttene er røde og glatte med en bitter smak. De inneholder koffein og regnes som en energigivende godbit. Wolof-folket tilbyr kolanøtter til mennesker som har vunnet deres tillit. Når en wolof-mann ønsker å gifte seg, så gir han disse nøttene til sin utkåredes far og onkel. Flytter man til en ny landsby eller inngår en forretningsavtale, så gis kolanøtter til høvdingen eller verten som et tegn på respekt og et ønske om fred og enhet.

Blant omkring 5 millioner wolof, finnes det omkring 150 kristne. De aller fleste har derfor aldri truffet en kristen. De som bor i landsbyene er utelukkende muslimer, og islam preger alle aspekter av livet. Om du fikk anledning til å tilbringe en dag sammen med disse imøtekommende og generøse folkene ville du helt sikkert bli veldig glad i dem!

Be for dem

• Regntiden er kort og det er en utfordring å dyrke nok mat. Det de produserer er ikke tilstrekkelig næringsrikt for et sunt kosthold. Be om utviklingsprosjekter med introduksjon av nye jordbruksteknikker og økt produksjon som siktemål.
• Helse er en utfordring. Mange wolof er bekymret for hva som kan skje hvis en i familien blir syk. Det er få som har midler til å betale for medisiner, og det er lite tilgang til helsetjenester.
• Be om fred i landet, i relasjonene og i hjertene (Matt 11,28-29).